Tradisjonelt har religiøse ledere dominert bibeltolkningen i Norge, og slik er det fortsatt i stor grad. Kontekstuelle Bibelstudier representerer et annerledes innsteg til bibeltolkningen, ved at bibellesningen skjer i fellesskap med vanlige mennesker.
Gjennom de siste 1000 år med kristendom i Norge har kirken i stor grad kontrollert kristendommen og folkets bibellesning. Først på 1800-tallet ble andre konfesjoner enn Lutherdommen tillat, og vekkelsesbevegelsene ved blant annet Hans Nielsen Hauge møtte undertrykkelse fra kirken og staten gjennom konvikkel-plakatens forbud mot private kristne møter. Denne arven er fortsatt tilstede i norsk kristendom. Fortsatt har presten i varierende grad rundt om i Norge stor innflytelse over hvordan folk opplever det legitimt å tolke bibelen.
Ujamaa-senteret under School of theology i Pietermaritzburg, Sør-Afrika, er et av mange steder i Sør hvor det arbeides med en metode som også kan være fruktbar i Norge, nemlig Kontekstuelle Bibelstudier. Rent konkret arrangeres bibelstudier fra Ujamaa ved at et lokalsamfunn eller et fellesskap inviterer en teolog for å holde en bibelstudie over et gitt tema, for eksempel AIDS, kvinner eller fattigdom. På en samling over én eller flere dager setter gruppen seg grundig inn i en bibeltekst og dens budskap, ved bruk av dialog og diskusjon og veksling mellom smågruppe og plenumssamlinger. Dette gjøres gjennom spørsmål som teologen på forhånd har utarbeidet for å legge til rette for en grundig og nær lesning av teksten. Slik møtes to ressurser: Teologens faglige kompetanse og vanlige leseres erfaringer som kan kaste nytt lys over teksten. Dette kan bli et svært fruktbart møte. Det skjer nemlig noe med deltakerne når de opplever at deres perspektiv på teksten blir anerkjent og skrevet opp på en tavle i plenum. Nye lesninger kommer fram, lesninger som sjelden eller aldri har blitt satt ord på ved lokalsamfunnets eller menighetens offisielle samlinger. Og ikke minst skjer det noe med teologen, som sjelden går ut av et slikt møte uten å ha sett nye sider ved teksten.
Professor i teologi Gerald West, som har vært ledende i utviklingen av Kontekstuelle Bibelstudier i Sør-Afrika, presenterer fire kjennetegn ved disse i sin bok ”Academy of the poor”: For det første innebærer metoden en forpliktelse til å lese ut fra erfaringen til fattige og margialiserte. Vi kan ikke overse at Jesus i flertallet av evangelietekstene snakker direkte inn i de fattiges livssituasjon. Saligprisningene, ”daglig brød”, deleunderet der 5000 mettes og enkens gave til et undertrykkende tempelsystem er noen av de mange tekstene som bærer i seg en betydning som fattige i langt større grad enn rike ser omfanget av. Og ikke minst har mange tekster et sosialt budskap som fordrer at vi som rike lytter til de fattige.
Videre innebærer Kontekstuelle Bibelstudier en forpliktelse til sosial forandring. Studie av bibelen blir tannløst hvis vi ikke lar oss utfordre av bibelen til å forandre samfunnet vårt og de fellesskap vi er en del av. I Norge har vi lang tradisjon for å bruke bibelen til å utfordre oss selv som enkeltmennesker. Men bibelen har også klare budskap til de større fellesskapene vi er en del av, både lokalt, nasjonalt og globalt.
For det tredje er vi i arbeidet med Kontekstuelle Bibelstudier forpliktet til å lese bibelen kritisk. Kritiske spørsmål til teksten er ikke farlige; de kan åpne for en tolkning som vi tidligere ikke så. Slik vår lesning preges av vår bakgrunn, er også bibelske tekster preget av sin samtid. I møte med tekster for eksempel kvinner, fattige eller andre etnisiteter neglisjeres eller åpent undertrykkes, må vi våge å ta avstand fra både tekstens teologi og den teologien teksten har blitt brukt til å underbygge.
Det mest konkrete kjennetegnet ved Kontekstuelle Bibelstudier, er imidlertid at vi leser bibelen sammen. Mens de tre første punktene kan brukes av den enkelte i lesningen av bibelen, innebærer det siste punktet at bibelstudier er noe vi ikke kan gjøre alene. Utgangspunktet for lesningen er at alle står likt i møte med en mangetydig tekst, og at derfor alles innspill og tolkninger er verdifulle. Hver enkelt leser har unike erfaringer og perspektiv som kan kaste nytt lys over teksten.
Et hvert forsøke på å dominere andres bibellesning neglisjerer det faktum at bibelen ikke har én åpenbar og rett tolkning. 1900-tallets hermeneutiske teori, representert ved filosofer som Hans Georg Gadamer, Stanly Fish og Jaques Derrida, har synliggjort at enhver tekst kan tolkes på utallige måter. Alle tekster har ”huller”, gap mellom setninger og episoder som leseren fyller i lesningen av teksten. Når vi leser forutsetter vi at teksten faktisk henger sammen, og som lesere skaper vi denne sammenhengen ut fra vår kunnskap og erfaring. Vår lesning vil derfor alltid være preget av hvem vi er. Kjønn, klasse, alder, nasjonalitet, utdanning, hvilke interesser vi har, hvor vi befinner oss og hvilke erfaringer vi har påvirker hvilke spørsmål vi stiller til teksten og hvilke svar vi lar den gi oss. Og vi velger bevisst eller ubevisst å fremheve eller ignorere mening ved teksten som vi liker eller misliker.
Ulike litterære sjangere er i forskjellig grad åpne. Poesi er ofte svært åpen, tekstens mening overlates her i stor grad til leserens fantasi og refleksjon. Derimot vil en forfatter av sakprosa bestrebe seg på at teksten skal være minst mulig åpen. Målet er nemlig at leseren skal tilegne seg den samme forståelsen som forfatteren har. Hullene i teksten blir her forsøkt unngått ved at begreper defineres og teksten får en logisk oppbygning. Slik er det imidlertid ikke med de bibelske tekstene. Professor i Det Nye Testamente Bruce Malina er blant dem som har pekt på at disse er skrevet i et såkallt ”høykontekstsamfunn”. Dette er et samfunn hvor mye kulturell kunnskap forutsettes og dermed forblir uuttalt. Når vi leser ut fra vårt moderne ”lavkontekstssamfunn”, hvor det meste skal uttales og defineres, har vi derfor en tendens til å fylle igjen de mange hullene i teksten med bevisste eller ubevisste forutsetninger fra vår egen kultur. Dette gjelder for eksempel synet på tid, verden, forholdet mellom individ og kolektiv, helse, politikk, forholdet mellom årsak og konsekvens osv.
Bibelens tekster er gjennom sin mangetydighet bærere av et reservoar av mening som stadig kan utnyttes og aldri blir uttømt. Først når teksten leses ”lukkes” den til å få en bestemt betydning. Teksten betyr ulike ting ut fra hva slags erfaring og kunnskap leseren har, konteksten leseren står i, leserens språkforståelse og forventninger til teksten. Den må dermed leses om og om igjen i nye kontekster og ut fra ny erfaring, og ny potensiell mening vil bli synlig.
Med bakgrunn i både tenking rundt Kontekstuelle Bibelstudier og nyere tolkningsteori har Den Norske Kirke et enormt skattkammer å øse av! Vi har også en plikt til å lese tekster sammen med andre, særlig med fattige og marginaliserte. Bare slik kan vi få et glimt av de potensielle betydningene som vi i vår lesning har oversett. Fire millioner medlemmer med unike perspektiver kan åpne tekstene i bibelen, gi dem et aktuelt budskap inn i vår tid og ikke minst sette dem på dagsordnen i Norge på en ny måte. Ikke minst gir metoden åpning for å arbeide med et langt bredere spekter av tekster enn de som kan komme med i gudstjenestenes tekstrekker. Tekster som Jobs klage i Job 3 og Amnons voldtekt av Tamar i 2. Samuel 13 kan åpne for viktige samtaler rundt både eksistensielle spørsmål og sosiale problemer. Kontekstuelle Bibelstudier kan slik bli et viktig verktøy for Den Norske Kirke, i møte med blant annet konfirmanter, dåpsfolk og folk som sjelden besøker gudstjenestene.
Jan Christian Nielsen, februar 2007
fredag 2. mars 2007
mandag 15. januar 2007
Markus 5,1-20 – Mannen fra gravhulene
Innledning
Dette er en nøye gjennomgang av ulike elementer i en bibelstudie og hvilke tanker som ligger bak. Innimellom kommer spørsmål (i kursiv) som til sammen utgjør en bibelstudie
av Markus 5,1-20. Både i forhold til den konkrete bibelstudien og begrunnelsen for den er det viktig å understreke at dette kunne vært gjort og vurdert på mange andre måter. Videre kunne gjennomgangen av den norske konteksten definitivt ha vært mer omfattendeog problematiserende.
Bibelstudien ble laget av Jan Christian Nielsen i Pietermaritzburg høsten 2006.
Hvorfor bruke bibelen?
Opp gjennom kristendommens historie i Norge kan man grovt sett se to tendenser i lesningen av bibelen. Kirken har sagt at ”dette skjedde”, mens ateister, i tillegg til tildels menneskers fornuft og vitenskapen har sagt ”dette kan ikke ha skjedd”. Bibelen har tradisjonelt blitt sett på som Guds ufeilbarlige ord, en tendens som ble forsterket av vekkelsesbevegelsene på 1800-tallet. Fortsatt leser mange bibelen fokusert på om det skjedde eller ikke, og trolig vil mange av Den Norske Kirkes medlemmer gå for det siste alternativet i møte med blant annet Jesu undere. Men går det an å lese på en annen måte?
Det har inntil de senere år vært lite fokus på narrative aspekter ved bibelen og nærlesning av tekster. Disse nye tilnærmingsformene gir oss imidlertid en unik mulighet for å fornye bibelens posisjon i Norge. En narrativ tilnærmning med bruk av litterære verktøy har for eksempel mye å tilføre ved å gjøre det mulig å lese uten å måtte bedømme tekstens historisitet.
Det faktum at de fleste nordmenn sjelden går i kirken, men fortsatt regner seg som kristne, tyder på at bibelen har en viktig posisjon også utenfor kirkens vegger. Konservative kristne vil kanskje se denne posisjonen som en mindreverdig posisjon. Jeg mener imidlertid at vanlige norske leseres bibeltolkning må løftes opp. Dette krever at vanlige lesere i Norge får en mulighet til å uttale seg om bibelske tekster.
Alt dette er gode grunner for å bruke bibelen i kontekstuelle bibelstudier.
Hvorfor Markus 5,1-20?
Hvert samfunn skaper sine ”normale” og ”avvikere”. På denne måten blir gruppeidentitet og individuell identitet skapt og bekreftet. Den franske antropologen Rene Girard er blant de som har studert og reflektert rundt denne menneskelige mekanismen . Jeg vil nå peke på mekanismer i hvordan ”normale” og ”avvikere” skapes i det norske samfunnet, som er grunnlag for valget av Markus 5 som tekst.
Det norske samfunnet er sterkt egalitært, særlig på landsbygda. Den norsk-danske forfatteren Aksel Sandemose har pekt på et velkjent fenomen i de nordiske landene som han kaller Janteloven. Denne innebærer bud som ”Du skal ikke tro at du er spesiell”, ”Du skal ikke tro at du er god til noe” og ”Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg” . Selv om det varierer i hvor stor grad janteloven preger forskjellige deler av samfunnet, kan denne utvilsomt ha svært negative konsekvenser, særlig på mennesker som har lav selvtillit. Det sterke likhetskravet kan gjøre det vanskelig å være annerledes i Norge, og det kan presse ”avvikere” inn i rollen som ”klovn”, ”bygdeoriginal” eller ”særing”. På denne måten skapes avvikere gjennom sosiale mekanismer.
Den voksende individualismen i Norge fører videre til stort pres og ansvar på enkeltindivider. De som ikke er i stand til å takle forventninger og krav som samfunnet stiller kan bli sett på som rare eller svake. Flyktninger, arbeidsløse og mentalt syke blir ofte snakket om i media og politikk som en byrde for samfunnet, og de fattige klandres for sin egen skjebne. De nyeste ”avvikerne” er de overvektige, i et samfunn hvor tynn betyr sunn og tykk betyr usunn eller ukontrollert. Generelt er det faktum at ”sunn”, ”normal” og ”syk” defineres sosialt ikke mye anerkjent .
Som frivillig i Kirkens SOS i Oslo har jeg blitt kjent med konsekvensene av et slikt samfunn, og hvordan de enorme forventningene om suksess og likhet skaper tapere og setter mennesker utenfor. Disse menneskenes lidelse må imidlertid etter min mening sees på som symptomer på et sykt samfunn, ikke på individuell svakhet.
Med dette som bakgrunn velger jeg denne teksten for å reflektere rundt hvordan vi behandler mennesker i vårt samfunn, for å skape sympati for de som står utenfor og for å åpne våre øyne for hvordan Jesus løfter opp mannen i teksten.
Hva slags gruppe?
Denne bibelstudien kan utføres blant mange ulike grupper i det norske samfunnet. Valget av deltakere bør være styrt av et kall til kirken om å ”lese med” de marginaliserte i samfunnet og kirken. Altfor ofte har kirken brukt sine krefter på å ”tale til” mennesker. Dette har gjort det vanskeligere mindre aktive kristne i Norge å sette ord på sin tro. Offentlig har mennesker av og til måttet benekte at de ”religiøse” og andre ganger til å gi den besøkende presten de riktige svarene. Men mange tror fortsatt på en åpen og kjærlig Gud! De døper sine barn og gjør morgenandakten på P1 til et av de mest populære radioprogrammene. Vi må lese sammen med disse menneskene, anerkjenne deres tro og buke deres ressurser til å tolke bibelen kontekstuelt.
Begynnelsen på bibelstudien
Vi begynner bibelstudien som en stor gruppe, ikke i smågrupper. Deltakerne på bibelstudien vil ofte være ett tolkningsfellesskap fra før, og de etablerte lesningene vil i stor grad være et produkt av gruppene. I tillegg ønsker vi ikke å bruke for mye tid på hvordan teksten tradisjonelt har blitt lest. Det er også viktig å etablere verkstedet som noe alle gjør sammen, ikke noe vi bare gjør i separate grupper. Den første oppgaven blir derfor:
Les teksten høyt i gruppen. Besvar så de følgende spørsmålene og skriv ned svarene i gruppen.
Fokus ”foran” teksten
Vi starter bibelstudien foran teksten, med å sette ned på papir alle de tradisjonelle tolkningene fellesskapet har. Hensikten er å få folk til å sette ord på hva de mener, og anerkjenne betydningen av deres stemme. Jeg tror også at folkets tolkning kan si noe om vårt samfunn, for eksempel ved sannsynligvis å fokusere på den individuelle sykdommen til mannen i teksten.
Det er særlig viktig å anerkjenne folks tolkning av bibelen i den norske konteksten. Dette er en bevissthet vi trenger når vi bruker bibelen i Norge. Gjennom de siste 1000 år med kristendom i Norge har kirken, delvis alliert med staten, søkt kontroll og å kolonisere kristendommen og folkes bibellesning. Postkolonial kritikk har derfor etter min mening viktig relevans i den norske konteksten. Først på 1800-tallet ble andre konfesjoner enn Lutherdommen tillat, og vekkelsesbevegelsene ved blant annet Hans Nielsen Hauge møtte undertrykkelse fra kirken og staten gjennom konvikkelparagrafens forbud mot private kristne møter. Denne arven er fortsatt tilstede i norske kristendom, noe som gjør Knut Holters dominansemodell svært relevant . Kirken har alltid prøvd å dominere lekfolket, og de konservative og aktive fraksjonene av lekfolk prøver nå å dominere kirken. Det gjennomsnittlige medlemmet av Den Norske Kirke er mindre eksplisitt om sin tro og går i kirken sjeldnere. Dette fører til at mange kristne skammer seg over sin tro og har inntrykket av at de må tro sterkere eller bedre for å kalle seg selv kristne. Disse er de kirkelige ”avvikerne”, som konservative ofte fremstiller som de falne eller sekulariserte Andre.
Postkolonial kritikks mål om å avskaffe og omdefinere eventuelle grenser for hegemonisk kunnskap er derfor en viktig oppgave også i Den Norske Kirke. Kirken må slutte å bruke bibelen som verktøy for makt og kolonisering, og begynne å lytte til lesningene som kommer nedenfra.
Ut fra denne refleksjonen blir neste spørsmål:
Hva handler teksten om?
Mindre grupper
Som Stanley Fish og flere andre postmoderne filosofer har hevdet, etablerer hver gruppe mening om hvordan en gitt tekst bør leses . Å dele inn i mindre grupper gjør det mulig å få fram større variasjon i lesninger, som hver bringer inn nye perspektiver på teksten. Mindre gupper gjør det også mulig for alle å delta mer enn det ville være mulig i en stor gruppe.
I grupper er det alltid en fare at enkelte vil dominere. Valget av fasilitator i smågruppene artikulerer denne utfordringen for deltakerne. Når en person får mandatet og autoriteten til å lede gruppeprosessen, skaper det rom for sanksjoner overfor dominerende personer og gjør alle mer bevisste på utfordringen det innebærer å arbeide sammen i gruppe.
For å få gode notater til presentasjonen i plenum er det også viktig å velge en sekretær før gruppa begynner å arbeide. Alle refleksjoner, svar og sørsmål fra gruppa skal presenteres for de andre deltakerne. Den neste oppgaven er derfor:
Lag nå mindre grupper, velg en fasilitator og en sekretær, og besvar de følgende spørsmål. Skriv ned alles mening.
Hvorfor lytte til alle?
Utvikling og endring må komme nedenfra. En slik tankegang springer ut av postkolonial teori, som angriper den koloniserende aktiviteten det er å dominere andres liv og meninger. Å velge hva som er best for andre, ”snakke for” dem og dominere dem er alltid galt, uavhengig av god motiver og konsekvenser, fordi det tar fra den andre frihet. Dette kan vanskelig føre til ekte endring, fordi de koloniserte, som James Scott har bemerket i sin teori om ”hidden transcript” , vil utvikle forsvars- og motstandsmekanismer mot kolonistenes valg .
Å lytte til alle innebærer å akseptere folks erfaringer og la dette prege tolkningen av teksten. Som ledere av bibelstudier verken kan vi eller bør vi kontrollere resultatet av studien. Bibelstudieprosessen har et mål, og spørsmålene er ikke nøytrale, men deltakerne, som kjenner sitt fellesskap eller lokalsamunn, er de beste til å analysere situasjonen og skape endring.
Fokus på teksten
Vi begynner med å fokusere på teksten selv ved å bruke litterære verktøy for å analysere den. Utrenende lesere har en tendens til å tro at bibelen har bare én mening når de leser den. Ifølge 1900-tallets hermeneutikk, dominert av filosofer som Hans Georg Gadamer, Stanley Fish og Jaques Derrida, har imidleritd teksten ingen endelig mening . Å lese innebærer et samspill mellom tekst og leser, hvor ny mening blir skapt. Den nye meningen er bestemt ut fra leserens interesse og hvilke spørsmål som stilles til teksten. Dette innebærer at leseren får både frihet og ansvar, og det utfordrer definitivt forestillingen om at man kan lese det teksten ”egentlig” betyr.
Lesninger kan imidlertid være mer eller mindre lojale mot teksten, og som leder for en bibelstudie er en av de viktigste oppgavene å få deltakerne til å vende tilbake til teksten og lese den så nøye som mulig . En langsom og nøye lesning ut fra spesielle spørsmål gir rom for ny og bevisst meningsskapning. Dette skal vi nå gjøre ved å fokusere på deler av teksten og på karakterisering. Teksten gir oss begrenset informasjon om karakterene. Fpr å gi fortellingen liv og lettere se parallellene til oss selv og vårt samfunn, er det nyttig å gjøre karakterene mer levende. Dette gjør vi ved å psykologisere, fantasere og spekulere rundt karakterenes oppførsel og tanker .
Etter min mening er vi forpliktet til å lese teksten frigjørende for vår kontekst, eller fordømme teksten som undertrykkende. Gjennom de følgende spørsmålene prøver jeg å få deltakerne til å fokusere på aspekter ved teksten som kan ha et profetisk budskap inn i vårt samfunn.
På bakgrunn av denne refleksjonen blir sprøsmålene til teksten selv:
Hvem er karakterene i fortellingen?
Les versene 2-8 om igjen. Hvilke følelser har mannen når han møter Jesus, og hvorfor tror du han følte det slik?
Les versene 4-7 om igjen. Hva gjorde folk mot mannen?
Les versene 14-17 om igjen. Når blir folk redde, og hvorfor tror du de blir redde?
Hva er forholdet mellom karakterene i fortellingen?
Gruppene arbeider separat og presenterer så svarene til de andre gruppene.
Det koloniserte samfunnet
Vi beveger oss nå fra å fokusere på karakterene til å se på samfunnet i teksten. Teksten gir oss noen spor av et samfunn, noe vi kan oppdage ved å se på bruken av spesielle begreper og konsepter i teksten. Hvis vi vil ha informasjon om samfunnet bak teksten, må vi imidlertid sammenligne denne informasjonen med andre kilder. Og selv da kan et begrep som ”bak teksten” utfordres ut fra postmoderne historiefilosofi, som hevder at vi aldri kan få tilgang til hva som ”egentlig skjedde” . Når vi skriver historie skriver vi alltid vår fortelling om fortiden.
Fortsatt bør vi likevel bruke kulder fra Palestina i det første århundret spesielt og fra Romerriket generelt og sosiale analyser fra andre koloniserte samfunn for å se om de kan tilføre noe nyt til vår forståelse av teksten. Lederen av bibelstudien bær derfor, hvis det blir etterspurt, tilby historiske perspektiver på okupasjonen av Palestina og effekten en okupasjon normalt har på ”demoner i et samfunn .
Begrunnelsen for ikke å gi en liten forelesning om dette før spørsmålene er at jeg ønsker å understreke at valget av lesning ligger hos deltakerne. Lederen av bibelstudien påvirker og begrenser definitivt lesningen gjennom spørsmålene som stilles. Men å begynne å forelese uten et eksplisitt spørsmål fra en deltaker vil sette lederen i en dominerende rolle og troli gi deltakerne inntykk av at han/hun når alt kommer til alt har den ”rette” tolkningen av teksten. Det finnes ingen ”rett” tolkningen av teksten. Fo eksempel velger noen å lese ordet ”legion” som en referanse til mengden , mens andre leser det som en referanse til den romerske okupasjonen . Atter andre vil hevde at det refererer til faktiske demoner. Selv om det siste alternativet gir en individualistisk og mindre fruktbar lesning for vårt samfunn, tilhører valget mellom disse lesningene (og mange andre mulige lesninger!) deltakerne.
På bakgrunn av denne refleksjonen, blir spørsmålene som kan relateres til den romerske okupasjonen:
Hva sier mannen når han bruke ordet ”legion”?
Hva menes med ”området” i vers 10?
Når vi vet at romere tvang folkt il å holde griser for dem, hvordan kan vi forstå versene 11-14?
Hvorfor hadde mannen blitt ekskludert fra fellesskapet?
Gruppene arbeider separat og presenterer så sine svar for de andre gruppene.
Vårt samfunn
Nå flytter vi fokuset ”foran” teksten for å analysere vårt samfunn på samme måte som vi har forsøkt å analysere samfunnet i teksten. Det første tre spørsmålene peker alle mot det siste spørsmålet. Refleksjonen vi har hatt gir denne bibelstudien et potensiale for å endre vårt samfunn. Å avslutte bibelstudien uten konkrete planer ville derfor være å kaste bort en mulighet. Dette er i overenstemmelse med praksismodellen for kontekstuell teologi , og basert på målet om en nær sammenheng mellom refleksjon og handling .
På bakgrunn av denne refleksjonen, blir spørsmålene relatert til vårt samfunn:
Hvem tilsvarer mannen fra gravhulene i dag?
Hvordan behandler vi disse?
Hvem definerer hvem som er innenfor og utenfor i vårt samfunn?
Hvilken effekt kan denne bibelstudien få for vår samfunn?
Gruppene arbeider separat og presenterer så svarene for andre grupper.
Kreativ oppgave
For å tydeliggjøre resultatene av bibelstudiene og gjøre dem lettere å huske, kan det være en god idé med en kreativ oppgave på slutten. Dette kan for eksempel være et lite drama eller en tegning av Jesus, mannen og folket, eller en tegning av relasjoner mellom karakterene i teksten. For å gjøre tolkningen mer kontekstuell, er det mulig med en oppgave om hvordan Jesus ville møtt utstøtte i vårt samfunn. Alt dette avhenger av hva slags deltakere som er involvert i bibelstudien.
Litteratur
Bevans, Stephen B. (2002) Models of contextual theology, Orbis books
Hollenbach, Paul W. (1981) “Jesus, Demoniacs, and Public Authorities: A Socio-Historical Study” in Journal of the American Academy of Religion, Oxord University Press
Holter, Knut (2000) “Popular and Academic Contexts for Biblical Interpretation in Africa”
Kvanvig, Helge S. (1999) Historisk Bibel og bibelsk historie – Det gamle testaments teologi som historie og fortelling. Oslo: Hoyskoleforlaget
Maluleke, Tinyiko Sam (2000) “The Bible Among African Christians: A Missiological Perspective” in Okwe, Teresa (ed) To Cast Fire Upon the Earth: Bible and Mission Collaborating in Today’s Multicultural Global Context, Pietermaritzburg: Cluster Publications
McKenna, Andrew J. (1992) Violence and Difference. Girard, Derrida, and Deconstruction, Urbana and Chicago: University of Illinois Press
Moxnes, Halvor (2003) “Chapter 7: The Power of Place. The Exorcist and His Kingdom” in Putting Jesus in His Place: A Radical Vision of Household and Kingdom, Westminster: John Knox Press
Rowland, Christopher and Corner, Mark (1990) Liberating Exegesis: The challenge of liberation theology to biblical studies, London: SPCK
Sugirtharajah, R.S. (2001) The bible and the third world. Precolonial, Colonial and Postcolonial Encounters, Cambridge: University Press
Szasz, Thomas Stephen (1997) Insanity: The Idea and Its Consequences, Syracuse University Press
West, Gerald (2003) Academy of the poor, Pietermaritzburg: Cluster Publications
Internettsider
http://en.wikipedia.org/wiki/Jante_law, lastet ned 15. oktober 2006
http://en.wikipedia.org/wiki/Rene_Girard, lastet ned 23. oktober 2006
http://en.wikipedia.org/wiki/Stanley_Fish#Interpretive_communities, lastet ned 23. oktober 2006
http://www.bibelen.no, lastet ned 14. Oktober 2006
Jan Christian Nielsen, høsten 2006
Dette er en nøye gjennomgang av ulike elementer i en bibelstudie og hvilke tanker som ligger bak. Innimellom kommer spørsmål (i kursiv) som til sammen utgjør en bibelstudie
av Markus 5,1-20. Både i forhold til den konkrete bibelstudien og begrunnelsen for den er det viktig å understreke at dette kunne vært gjort og vurdert på mange andre måter. Videre kunne gjennomgangen av den norske konteksten definitivt ha vært mer omfattendeog problematiserende.
Bibelstudien ble laget av Jan Christian Nielsen i Pietermaritzburg høsten 2006.
Hvorfor bruke bibelen?
Opp gjennom kristendommens historie i Norge kan man grovt sett se to tendenser i lesningen av bibelen. Kirken har sagt at ”dette skjedde”, mens ateister, i tillegg til tildels menneskers fornuft og vitenskapen har sagt ”dette kan ikke ha skjedd”. Bibelen har tradisjonelt blitt sett på som Guds ufeilbarlige ord, en tendens som ble forsterket av vekkelsesbevegelsene på 1800-tallet. Fortsatt leser mange bibelen fokusert på om det skjedde eller ikke, og trolig vil mange av Den Norske Kirkes medlemmer gå for det siste alternativet i møte med blant annet Jesu undere. Men går det an å lese på en annen måte?
Det har inntil de senere år vært lite fokus på narrative aspekter ved bibelen og nærlesning av tekster. Disse nye tilnærmingsformene gir oss imidlertid en unik mulighet for å fornye bibelens posisjon i Norge. En narrativ tilnærmning med bruk av litterære verktøy har for eksempel mye å tilføre ved å gjøre det mulig å lese uten å måtte bedømme tekstens historisitet.
Det faktum at de fleste nordmenn sjelden går i kirken, men fortsatt regner seg som kristne, tyder på at bibelen har en viktig posisjon også utenfor kirkens vegger. Konservative kristne vil kanskje se denne posisjonen som en mindreverdig posisjon. Jeg mener imidlertid at vanlige norske leseres bibeltolkning må løftes opp. Dette krever at vanlige lesere i Norge får en mulighet til å uttale seg om bibelske tekster.
Alt dette er gode grunner for å bruke bibelen i kontekstuelle bibelstudier.
Hvorfor Markus 5,1-20?
Hvert samfunn skaper sine ”normale” og ”avvikere”. På denne måten blir gruppeidentitet og individuell identitet skapt og bekreftet. Den franske antropologen Rene Girard er blant de som har studert og reflektert rundt denne menneskelige mekanismen . Jeg vil nå peke på mekanismer i hvordan ”normale” og ”avvikere” skapes i det norske samfunnet, som er grunnlag for valget av Markus 5 som tekst.
Det norske samfunnet er sterkt egalitært, særlig på landsbygda. Den norsk-danske forfatteren Aksel Sandemose har pekt på et velkjent fenomen i de nordiske landene som han kaller Janteloven. Denne innebærer bud som ”Du skal ikke tro at du er spesiell”, ”Du skal ikke tro at du er god til noe” og ”Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg” . Selv om det varierer i hvor stor grad janteloven preger forskjellige deler av samfunnet, kan denne utvilsomt ha svært negative konsekvenser, særlig på mennesker som har lav selvtillit. Det sterke likhetskravet kan gjøre det vanskelig å være annerledes i Norge, og det kan presse ”avvikere” inn i rollen som ”klovn”, ”bygdeoriginal” eller ”særing”. På denne måten skapes avvikere gjennom sosiale mekanismer.
Den voksende individualismen i Norge fører videre til stort pres og ansvar på enkeltindivider. De som ikke er i stand til å takle forventninger og krav som samfunnet stiller kan bli sett på som rare eller svake. Flyktninger, arbeidsløse og mentalt syke blir ofte snakket om i media og politikk som en byrde for samfunnet, og de fattige klandres for sin egen skjebne. De nyeste ”avvikerne” er de overvektige, i et samfunn hvor tynn betyr sunn og tykk betyr usunn eller ukontrollert. Generelt er det faktum at ”sunn”, ”normal” og ”syk” defineres sosialt ikke mye anerkjent .
Som frivillig i Kirkens SOS i Oslo har jeg blitt kjent med konsekvensene av et slikt samfunn, og hvordan de enorme forventningene om suksess og likhet skaper tapere og setter mennesker utenfor. Disse menneskenes lidelse må imidlertid etter min mening sees på som symptomer på et sykt samfunn, ikke på individuell svakhet.
Med dette som bakgrunn velger jeg denne teksten for å reflektere rundt hvordan vi behandler mennesker i vårt samfunn, for å skape sympati for de som står utenfor og for å åpne våre øyne for hvordan Jesus løfter opp mannen i teksten.
Hva slags gruppe?
Denne bibelstudien kan utføres blant mange ulike grupper i det norske samfunnet. Valget av deltakere bør være styrt av et kall til kirken om å ”lese med” de marginaliserte i samfunnet og kirken. Altfor ofte har kirken brukt sine krefter på å ”tale til” mennesker. Dette har gjort det vanskeligere mindre aktive kristne i Norge å sette ord på sin tro. Offentlig har mennesker av og til måttet benekte at de ”religiøse” og andre ganger til å gi den besøkende presten de riktige svarene. Men mange tror fortsatt på en åpen og kjærlig Gud! De døper sine barn og gjør morgenandakten på P1 til et av de mest populære radioprogrammene. Vi må lese sammen med disse menneskene, anerkjenne deres tro og buke deres ressurser til å tolke bibelen kontekstuelt.
Begynnelsen på bibelstudien
Vi begynner bibelstudien som en stor gruppe, ikke i smågrupper. Deltakerne på bibelstudien vil ofte være ett tolkningsfellesskap fra før, og de etablerte lesningene vil i stor grad være et produkt av gruppene. I tillegg ønsker vi ikke å bruke for mye tid på hvordan teksten tradisjonelt har blitt lest. Det er også viktig å etablere verkstedet som noe alle gjør sammen, ikke noe vi bare gjør i separate grupper. Den første oppgaven blir derfor:
Les teksten høyt i gruppen. Besvar så de følgende spørsmålene og skriv ned svarene i gruppen.
Fokus ”foran” teksten
Vi starter bibelstudien foran teksten, med å sette ned på papir alle de tradisjonelle tolkningene fellesskapet har. Hensikten er å få folk til å sette ord på hva de mener, og anerkjenne betydningen av deres stemme. Jeg tror også at folkets tolkning kan si noe om vårt samfunn, for eksempel ved sannsynligvis å fokusere på den individuelle sykdommen til mannen i teksten.
Det er særlig viktig å anerkjenne folks tolkning av bibelen i den norske konteksten. Dette er en bevissthet vi trenger når vi bruker bibelen i Norge. Gjennom de siste 1000 år med kristendom i Norge har kirken, delvis alliert med staten, søkt kontroll og å kolonisere kristendommen og folkes bibellesning. Postkolonial kritikk har derfor etter min mening viktig relevans i den norske konteksten. Først på 1800-tallet ble andre konfesjoner enn Lutherdommen tillat, og vekkelsesbevegelsene ved blant annet Hans Nielsen Hauge møtte undertrykkelse fra kirken og staten gjennom konvikkelparagrafens forbud mot private kristne møter. Denne arven er fortsatt tilstede i norske kristendom, noe som gjør Knut Holters dominansemodell svært relevant . Kirken har alltid prøvd å dominere lekfolket, og de konservative og aktive fraksjonene av lekfolk prøver nå å dominere kirken. Det gjennomsnittlige medlemmet av Den Norske Kirke er mindre eksplisitt om sin tro og går i kirken sjeldnere. Dette fører til at mange kristne skammer seg over sin tro og har inntrykket av at de må tro sterkere eller bedre for å kalle seg selv kristne. Disse er de kirkelige ”avvikerne”, som konservative ofte fremstiller som de falne eller sekulariserte Andre.
Postkolonial kritikks mål om å avskaffe og omdefinere eventuelle grenser for hegemonisk kunnskap er derfor en viktig oppgave også i Den Norske Kirke. Kirken må slutte å bruke bibelen som verktøy for makt og kolonisering, og begynne å lytte til lesningene som kommer nedenfra.
Ut fra denne refleksjonen blir neste spørsmål:
Hva handler teksten om?
Mindre grupper
Som Stanley Fish og flere andre postmoderne filosofer har hevdet, etablerer hver gruppe mening om hvordan en gitt tekst bør leses . Å dele inn i mindre grupper gjør det mulig å få fram større variasjon i lesninger, som hver bringer inn nye perspektiver på teksten. Mindre gupper gjør det også mulig for alle å delta mer enn det ville være mulig i en stor gruppe.
I grupper er det alltid en fare at enkelte vil dominere. Valget av fasilitator i smågruppene artikulerer denne utfordringen for deltakerne. Når en person får mandatet og autoriteten til å lede gruppeprosessen, skaper det rom for sanksjoner overfor dominerende personer og gjør alle mer bevisste på utfordringen det innebærer å arbeide sammen i gruppe.
For å få gode notater til presentasjonen i plenum er det også viktig å velge en sekretær før gruppa begynner å arbeide. Alle refleksjoner, svar og sørsmål fra gruppa skal presenteres for de andre deltakerne. Den neste oppgaven er derfor:
Lag nå mindre grupper, velg en fasilitator og en sekretær, og besvar de følgende spørsmål. Skriv ned alles mening.
Hvorfor lytte til alle?
Utvikling og endring må komme nedenfra. En slik tankegang springer ut av postkolonial teori, som angriper den koloniserende aktiviteten det er å dominere andres liv og meninger. Å velge hva som er best for andre, ”snakke for” dem og dominere dem er alltid galt, uavhengig av god motiver og konsekvenser, fordi det tar fra den andre frihet. Dette kan vanskelig føre til ekte endring, fordi de koloniserte, som James Scott har bemerket i sin teori om ”hidden transcript” , vil utvikle forsvars- og motstandsmekanismer mot kolonistenes valg .
Å lytte til alle innebærer å akseptere folks erfaringer og la dette prege tolkningen av teksten. Som ledere av bibelstudier verken kan vi eller bør vi kontrollere resultatet av studien. Bibelstudieprosessen har et mål, og spørsmålene er ikke nøytrale, men deltakerne, som kjenner sitt fellesskap eller lokalsamunn, er de beste til å analysere situasjonen og skape endring.
Fokus på teksten
Vi begynner med å fokusere på teksten selv ved å bruke litterære verktøy for å analysere den. Utrenende lesere har en tendens til å tro at bibelen har bare én mening når de leser den. Ifølge 1900-tallets hermeneutikk, dominert av filosofer som Hans Georg Gadamer, Stanley Fish og Jaques Derrida, har imidleritd teksten ingen endelig mening . Å lese innebærer et samspill mellom tekst og leser, hvor ny mening blir skapt. Den nye meningen er bestemt ut fra leserens interesse og hvilke spørsmål som stilles til teksten. Dette innebærer at leseren får både frihet og ansvar, og det utfordrer definitivt forestillingen om at man kan lese det teksten ”egentlig” betyr.
Lesninger kan imidlertid være mer eller mindre lojale mot teksten, og som leder for en bibelstudie er en av de viktigste oppgavene å få deltakerne til å vende tilbake til teksten og lese den så nøye som mulig . En langsom og nøye lesning ut fra spesielle spørsmål gir rom for ny og bevisst meningsskapning. Dette skal vi nå gjøre ved å fokusere på deler av teksten og på karakterisering. Teksten gir oss begrenset informasjon om karakterene. Fpr å gi fortellingen liv og lettere se parallellene til oss selv og vårt samfunn, er det nyttig å gjøre karakterene mer levende. Dette gjør vi ved å psykologisere, fantasere og spekulere rundt karakterenes oppførsel og tanker .
Etter min mening er vi forpliktet til å lese teksten frigjørende for vår kontekst, eller fordømme teksten som undertrykkende. Gjennom de følgende spørsmålene prøver jeg å få deltakerne til å fokusere på aspekter ved teksten som kan ha et profetisk budskap inn i vårt samfunn.
På bakgrunn av denne refleksjonen blir sprøsmålene til teksten selv:
Hvem er karakterene i fortellingen?
Les versene 2-8 om igjen. Hvilke følelser har mannen når han møter Jesus, og hvorfor tror du han følte det slik?
Les versene 4-7 om igjen. Hva gjorde folk mot mannen?
Les versene 14-17 om igjen. Når blir folk redde, og hvorfor tror du de blir redde?
Hva er forholdet mellom karakterene i fortellingen?
Gruppene arbeider separat og presenterer så svarene til de andre gruppene.
Det koloniserte samfunnet
Vi beveger oss nå fra å fokusere på karakterene til å se på samfunnet i teksten. Teksten gir oss noen spor av et samfunn, noe vi kan oppdage ved å se på bruken av spesielle begreper og konsepter i teksten. Hvis vi vil ha informasjon om samfunnet bak teksten, må vi imidlertid sammenligne denne informasjonen med andre kilder. Og selv da kan et begrep som ”bak teksten” utfordres ut fra postmoderne historiefilosofi, som hevder at vi aldri kan få tilgang til hva som ”egentlig skjedde” . Når vi skriver historie skriver vi alltid vår fortelling om fortiden.
Fortsatt bør vi likevel bruke kulder fra Palestina i det første århundret spesielt og fra Romerriket generelt og sosiale analyser fra andre koloniserte samfunn for å se om de kan tilføre noe nyt til vår forståelse av teksten. Lederen av bibelstudien bær derfor, hvis det blir etterspurt, tilby historiske perspektiver på okupasjonen av Palestina og effekten en okupasjon normalt har på ”demoner i et samfunn .
Begrunnelsen for ikke å gi en liten forelesning om dette før spørsmålene er at jeg ønsker å understreke at valget av lesning ligger hos deltakerne. Lederen av bibelstudien påvirker og begrenser definitivt lesningen gjennom spørsmålene som stilles. Men å begynne å forelese uten et eksplisitt spørsmål fra en deltaker vil sette lederen i en dominerende rolle og troli gi deltakerne inntykk av at han/hun når alt kommer til alt har den ”rette” tolkningen av teksten. Det finnes ingen ”rett” tolkningen av teksten. Fo eksempel velger noen å lese ordet ”legion” som en referanse til mengden , mens andre leser det som en referanse til den romerske okupasjonen . Atter andre vil hevde at det refererer til faktiske demoner. Selv om det siste alternativet gir en individualistisk og mindre fruktbar lesning for vårt samfunn, tilhører valget mellom disse lesningene (og mange andre mulige lesninger!) deltakerne.
På bakgrunn av denne refleksjonen, blir spørsmålene som kan relateres til den romerske okupasjonen:
Hva sier mannen når han bruke ordet ”legion”?
Hva menes med ”området” i vers 10?
Når vi vet at romere tvang folkt il å holde griser for dem, hvordan kan vi forstå versene 11-14?
Hvorfor hadde mannen blitt ekskludert fra fellesskapet?
Gruppene arbeider separat og presenterer så sine svar for de andre gruppene.
Vårt samfunn
Nå flytter vi fokuset ”foran” teksten for å analysere vårt samfunn på samme måte som vi har forsøkt å analysere samfunnet i teksten. Det første tre spørsmålene peker alle mot det siste spørsmålet. Refleksjonen vi har hatt gir denne bibelstudien et potensiale for å endre vårt samfunn. Å avslutte bibelstudien uten konkrete planer ville derfor være å kaste bort en mulighet. Dette er i overenstemmelse med praksismodellen for kontekstuell teologi , og basert på målet om en nær sammenheng mellom refleksjon og handling .
På bakgrunn av denne refleksjonen, blir spørsmålene relatert til vårt samfunn:
Hvem tilsvarer mannen fra gravhulene i dag?
Hvordan behandler vi disse?
Hvem definerer hvem som er innenfor og utenfor i vårt samfunn?
Hvilken effekt kan denne bibelstudien få for vår samfunn?
Gruppene arbeider separat og presenterer så svarene for andre grupper.
Kreativ oppgave
For å tydeliggjøre resultatene av bibelstudiene og gjøre dem lettere å huske, kan det være en god idé med en kreativ oppgave på slutten. Dette kan for eksempel være et lite drama eller en tegning av Jesus, mannen og folket, eller en tegning av relasjoner mellom karakterene i teksten. For å gjøre tolkningen mer kontekstuell, er det mulig med en oppgave om hvordan Jesus ville møtt utstøtte i vårt samfunn. Alt dette avhenger av hva slags deltakere som er involvert i bibelstudien.
Litteratur
Bevans, Stephen B. (2002) Models of contextual theology, Orbis books
Hollenbach, Paul W. (1981) “Jesus, Demoniacs, and Public Authorities: A Socio-Historical Study” in Journal of the American Academy of Religion, Oxord University Press
Holter, Knut (2000) “Popular and Academic Contexts for Biblical Interpretation in Africa”
Kvanvig, Helge S. (1999) Historisk Bibel og bibelsk historie – Det gamle testaments teologi som historie og fortelling. Oslo: Hoyskoleforlaget
Maluleke, Tinyiko Sam (2000) “The Bible Among African Christians: A Missiological Perspective” in Okwe, Teresa (ed) To Cast Fire Upon the Earth: Bible and Mission Collaborating in Today’s Multicultural Global Context, Pietermaritzburg: Cluster Publications
McKenna, Andrew J. (1992) Violence and Difference. Girard, Derrida, and Deconstruction, Urbana and Chicago: University of Illinois Press
Moxnes, Halvor (2003) “Chapter 7: The Power of Place. The Exorcist and His Kingdom” in Putting Jesus in His Place: A Radical Vision of Household and Kingdom, Westminster: John Knox Press
Rowland, Christopher and Corner, Mark (1990) Liberating Exegesis: The challenge of liberation theology to biblical studies, London: SPCK
Sugirtharajah, R.S. (2001) The bible and the third world. Precolonial, Colonial and Postcolonial Encounters, Cambridge: University Press
Szasz, Thomas Stephen (1997) Insanity: The Idea and Its Consequences, Syracuse University Press
West, Gerald (2003) Academy of the poor, Pietermaritzburg: Cluster Publications
Internettsider
http://en.wikipedia.org/wiki/Jante_law, lastet ned 15. oktober 2006
http://en.wikipedia.org/wiki/Rene_Girard, lastet ned 23. oktober 2006
http://en.wikipedia.org/wiki/Stanley_Fish#Interpretive_communities, lastet ned 23. oktober 2006
http://www.bibelen.no, lastet ned 14. Oktober 2006
Jan Christian Nielsen, høsten 2006
torsdag 11. januar 2007
Kontekstuell bibelstudie 2. Samuelsbok 13:1-22
Hensikten med denne bibelstudien er å utforske seksuelle relasjoner mellom unge mennesker innenfor en kristen kontekst. Seksualitet er en del av samfunnets offentlige diskurs. Derfor er det viktig at kirken kan diskutere og snakke meningsfylt om seksualitet, men en slik samtale bør kirken inkludere menneskers erfaringer og tanker. Bibelstudier slik de er utviklet av Gerald West åpner for en teologisk refleksjon rundt en bibeltekst hvor deltagerne
møter teksten med sine erfaringer. For en arrangør av en slik studie gir det mulighet for en erfaringsbasert og kontekstuell refleksjon rundt teksten. Det er en lyttende prosess.
Det er to grunner til valget av denne teksten. Den første er at det er ønske om å bruke en tekst som er vanskelig og uttrykker andre verdier enn våre i kirken. Det er viktig å anerkjenne at vi i bibelen finner tekster som bryter med våre forventninger til etikk og verdier. En del av denne
prosessen består i å være kritisk til hva teksten sier. Vi kan ikke gjemme dem vekk eller la de stå alene. Likevel står disse tekstene i vår kanon og dermed tilhører de vår tradisjon og vår kirke.
Utfordringen er å gjøre disse tekstene meningsfylte for oss i dag. En kontekstuell bibelstudie gir oss muligheten til å tolke teksten i lys av våre erfaringer og kontekst og bruke dette som en motivasjon til å forandre kirken og samfunnet. Bibelen har kraft til å åpenbare Gud for oss, men en lesning er ikke en passiv aktivitet. Gud i bibelen åpenbares ikke passivt for oss, men gir seg til kjenne for oss i det vi deltar i teksten. Gud gir seg ikke til kjenne i teksten der den forteller om undertrykkelse. Gud gir seg til kjenne i det lesningen virker frigjørende på oss. Korset blir nøkkelen til å lese teksten. Korset viser at Gud er til stede i lidelsen, men beseirer døden og lidelsen i oppstandelsen og gir oss del i denne seieren. Det er ut fra et slikt perspektiv denne bibelstudien er konstruert.
Angående spørsmålene til teksten så vil de primært dreie rundt unge menneskers erfaringer med holdninger til seksualitet. Spørsmålene bruker teksten som et springbrett til å snakke om moderne holdninger til seksualitet.
1. Hva handler teksten om?
2. Hvem er karakterene i teksten og hva er forholdet mellom dem?
3. Hva slags holdninger har Amnon til Tamar?
4. a) Hvorfor tror Amnon forelsket seg i Tamar?
b) Er det mulig at Tamar kan ha flørtet med Amnon?
c) Hvis hun gjorde det, ville det utgjort noen stor betydning for hva som skjer senere?
5. Les vers 9-11.
a) Hva slags press legger Amnon på Tamar?
b) Hva slags press kan vi oppleve i dag?
6. Les vers 14-17.
a) Hvorfor tror du Amnon forandrer holdningene sine til Tamar?
b) Hvis vi forestiller oss at Tamar hadde gått med på å ha sex med Amnon, hva ville vært annerledes da?
7. Les vers 3-5, hva slags rolle spiller Amnons venn Jonadab i dette?
8. a) Hva sier dette om Amnons og Jonadabs holdninger om kvinner og seksualitet?
b) Er dette holdninger som gjenspeiler seg i vårt samfunn?
9. Les 20-22.
a) Hvordan reager Absalom og David på Amnons handlinger og Tamars reaksjon?
b) Hvordan synes dere man bør gå fram når man har en i nærheten som har hatt en dårlig eller ufrivillig seksuell erfaring?
10. Hvilken rolle spiller Gud i denne teksten?
11. Dette er en tekst som er fraværende i det kirkelige rom.
a) Hører denne hjemme i kirken?
b) Hvordan kan kirken bruke denne teksten til å snakke om seksualitet?
12.På bakgrunn av hva som har kommet fram i denne bibelstudien: Hva kan denne teksten si til oss i dag?
Anders Martinsen, høsten 2006
møter teksten med sine erfaringer. For en arrangør av en slik studie gir det mulighet for en erfaringsbasert og kontekstuell refleksjon rundt teksten. Det er en lyttende prosess.
Det er to grunner til valget av denne teksten. Den første er at det er ønske om å bruke en tekst som er vanskelig og uttrykker andre verdier enn våre i kirken. Det er viktig å anerkjenne at vi i bibelen finner tekster som bryter med våre forventninger til etikk og verdier. En del av denne
prosessen består i å være kritisk til hva teksten sier. Vi kan ikke gjemme dem vekk eller la de stå alene. Likevel står disse tekstene i vår kanon og dermed tilhører de vår tradisjon og vår kirke.
Utfordringen er å gjøre disse tekstene meningsfylte for oss i dag. En kontekstuell bibelstudie gir oss muligheten til å tolke teksten i lys av våre erfaringer og kontekst og bruke dette som en motivasjon til å forandre kirken og samfunnet. Bibelen har kraft til å åpenbare Gud for oss, men en lesning er ikke en passiv aktivitet. Gud i bibelen åpenbares ikke passivt for oss, men gir seg til kjenne for oss i det vi deltar i teksten. Gud gir seg ikke til kjenne i teksten der den forteller om undertrykkelse. Gud gir seg til kjenne i det lesningen virker frigjørende på oss. Korset blir nøkkelen til å lese teksten. Korset viser at Gud er til stede i lidelsen, men beseirer døden og lidelsen i oppstandelsen og gir oss del i denne seieren. Det er ut fra et slikt perspektiv denne bibelstudien er konstruert.
Angående spørsmålene til teksten så vil de primært dreie rundt unge menneskers erfaringer med holdninger til seksualitet. Spørsmålene bruker teksten som et springbrett til å snakke om moderne holdninger til seksualitet.
1. Hva handler teksten om?
2. Hvem er karakterene i teksten og hva er forholdet mellom dem?
3. Hva slags holdninger har Amnon til Tamar?
4. a) Hvorfor tror Amnon forelsket seg i Tamar?
b) Er det mulig at Tamar kan ha flørtet med Amnon?
c) Hvis hun gjorde det, ville det utgjort noen stor betydning for hva som skjer senere?
5. Les vers 9-11.
a) Hva slags press legger Amnon på Tamar?
b) Hva slags press kan vi oppleve i dag?
6. Les vers 14-17.
a) Hvorfor tror du Amnon forandrer holdningene sine til Tamar?
b) Hvis vi forestiller oss at Tamar hadde gått med på å ha sex med Amnon, hva ville vært annerledes da?
7. Les vers 3-5, hva slags rolle spiller Amnons venn Jonadab i dette?
8. a) Hva sier dette om Amnons og Jonadabs holdninger om kvinner og seksualitet?
b) Er dette holdninger som gjenspeiler seg i vårt samfunn?
9. Les 20-22.
a) Hvordan reager Absalom og David på Amnons handlinger og Tamars reaksjon?
b) Hvordan synes dere man bør gå fram når man har en i nærheten som har hatt en dårlig eller ufrivillig seksuell erfaring?
10. Hvilken rolle spiller Gud i denne teksten?
11. Dette er en tekst som er fraværende i det kirkelige rom.
a) Hører denne hjemme i kirken?
b) Hvordan kan kirken bruke denne teksten til å snakke om seksualitet?
12.På bakgrunn av hva som har kommet fram i denne bibelstudien: Hva kan denne teksten si til oss i dag?
Anders Martinsen, høsten 2006
Abonner på:
Kommentarer (Atom)