Markus 5,1-20 – Mannen fra gravhulene

Innledning
Dette er en nøye gjennomgang av ulike elementer i en bibelstudie og hvilke tanker som ligger bak. Innimellom kommer spørsmål (i kursiv) som til sammen utgjør en bibelstudie
av Markus 5,1-20. Både i forhold til den konkrete bibelstudien og begrunnelsen for den er det viktig å understreke at dette kunne vært gjort og vurdert på mange andre måter. Videre kunne gjennomgangen av den norske konteksten definitivt ha vært mer omfattendeog problematiserende.
Bibelstudien ble laget av Jan Christian Nielsen i Pietermaritzburg høsten 2006.

Hvorfor bruke bibelen?
Opp gjennom kristendommens historie i Norge kan man grovt sett se to tendenser i lesningen av bibelen. Kirken har sagt at ”dette skjedde”, mens ateister, i tillegg til tildels menneskers fornuft og vitenskapen har sagt ”dette kan ikke ha skjedd”. Bibelen har tradisjonelt blitt sett på som Guds ufeilbarlige ord, en tendens som ble forsterket av vekkelsesbevegelsene på 1800-tallet. Fortsatt leser mange bibelen fokusert på om det skjedde eller ikke, og trolig vil mange av Den Norske Kirkes medlemmer gå for det siste alternativet i møte med blant annet Jesu undere. Men går det an å lese på en annen måte?

Det har inntil de senere år vært lite fokus på narrative aspekter ved bibelen og nærlesning av tekster. Disse nye tilnærmingsformene gir oss imidlertid en unik mulighet for å fornye bibelens posisjon i Norge. En narrativ tilnærmning med bruk av litterære verktøy har for eksempel mye å tilføre ved å gjøre det mulig å lese uten å måtte bedømme tekstens historisitet.

Det faktum at de fleste nordmenn sjelden går i kirken, men fortsatt regner seg som kristne, tyder på at bibelen har en viktig posisjon også utenfor kirkens vegger. Konservative kristne vil kanskje se denne posisjonen som en mindreverdig posisjon. Jeg mener imidlertid at vanlige norske leseres bibeltolkning må løftes opp. Dette krever at vanlige lesere i Norge får en mulighet til å uttale seg om bibelske tekster.

Alt dette er gode grunner for å bruke bibelen i kontekstuelle bibelstudier.

Hvorfor Markus 5,1-20?
Hvert samfunn skaper sine ”normale” og ”avvikere”. På denne måten blir gruppeidentitet og individuell identitet skapt og bekreftet. Den franske antropologen Rene Girard er blant de som har studert og reflektert rundt denne menneskelige mekanismen . Jeg vil nå peke på mekanismer i hvordan ”normale” og ”avvikere” skapes i det norske samfunnet, som er grunnlag for valget av Markus 5 som tekst.

Det norske samfunnet er sterkt egalitært, særlig på landsbygda. Den norsk-danske forfatteren Aksel Sandemose har pekt på et velkjent fenomen i de nordiske landene som han kaller Janteloven. Denne innebærer bud som ”Du skal ikke tro at du er spesiell”, ”Du skal ikke tro at du er god til noe” og ”Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg” . Selv om det varierer i hvor stor grad janteloven preger forskjellige deler av samfunnet, kan denne utvilsomt ha svært negative konsekvenser, særlig på mennesker som har lav selvtillit. Det sterke likhetskravet kan gjøre det vanskelig å være annerledes i Norge, og det kan presse ”avvikere” inn i rollen som ”klovn”, ”bygdeoriginal” eller ”særing”. På denne måten skapes avvikere gjennom sosiale mekanismer.

Den voksende individualismen i Norge fører videre til stort pres og ansvar på enkeltindivider. De som ikke er i stand til å takle forventninger og krav som samfunnet stiller kan bli sett på som rare eller svake. Flyktninger, arbeidsløse og mentalt syke blir ofte snakket om i media og politikk som en byrde for samfunnet, og de fattige klandres for sin egen skjebne. De nyeste ”avvikerne” er de overvektige, i et samfunn hvor tynn betyr sunn og tykk betyr usunn eller ukontrollert. Generelt er det faktum at ”sunn”, ”normal” og ”syk” defineres sosialt ikke mye anerkjent .

Som frivillig i Kirkens SOS i Oslo har jeg blitt kjent med konsekvensene av et slikt samfunn, og hvordan de enorme forventningene om suksess og likhet skaper tapere og setter mennesker utenfor. Disse menneskenes lidelse må imidlertid etter min mening sees på som symptomer på et sykt samfunn, ikke på individuell svakhet.

Med dette som bakgrunn velger jeg denne teksten for å reflektere rundt hvordan vi behandler mennesker i vårt samfunn, for å skape sympati for de som står utenfor og for å åpne våre øyne for hvordan Jesus løfter opp mannen i teksten.

Hva slags gruppe?
Denne bibelstudien kan utføres blant mange ulike grupper i det norske samfunnet. Valget av deltakere bør være styrt av et kall til kirken om å ”lese med” de marginaliserte i samfunnet og kirken. Altfor ofte har kirken brukt sine krefter på å ”tale til” mennesker. Dette har gjort det vanskeligere mindre aktive kristne i Norge å sette ord på sin tro. Offentlig har mennesker av og til måttet benekte at de ”religiøse” og andre ganger til å gi den besøkende presten de riktige svarene. Men mange tror fortsatt på en åpen og kjærlig Gud! De døper sine barn og gjør morgenandakten på P1 til et av de mest populære radioprogrammene. Vi må lese sammen med disse menneskene, anerkjenne deres tro og buke deres ressurser til å tolke bibelen kontekstuelt.

Begynnelsen på bibelstudien
Vi begynner bibelstudien som en stor gruppe, ikke i smågrupper. Deltakerne på bibelstudien vil ofte være ett tolkningsfellesskap fra før, og de etablerte lesningene vil i stor grad være et produkt av gruppene. I tillegg ønsker vi ikke å bruke for mye tid på hvordan teksten tradisjonelt har blitt lest. Det er også viktig å etablere verkstedet som noe alle gjør sammen, ikke noe vi bare gjør i separate grupper. Den første oppgaven blir derfor:

Les teksten høyt i gruppen. Besvar så de følgende spørsmålene og skriv ned svarene i gruppen.

Fokus ”foran” teksten
Vi starter bibelstudien foran teksten, med å sette ned på papir alle de tradisjonelle tolkningene fellesskapet har. Hensikten er å få folk til å sette ord på hva de mener, og anerkjenne betydningen av deres stemme. Jeg tror også at folkets tolkning kan si noe om vårt samfunn, for eksempel ved sannsynligvis å fokusere på den individuelle sykdommen til mannen i teksten.

Det er særlig viktig å anerkjenne folks tolkning av bibelen i den norske konteksten. Dette er en bevissthet vi trenger når vi bruker bibelen i Norge. Gjennom de siste 1000 år med kristendom i Norge har kirken, delvis alliert med staten, søkt kontroll og å kolonisere kristendommen og folkes bibellesning. Postkolonial kritikk har derfor etter min mening viktig relevans i den norske konteksten. Først på 1800-tallet ble andre konfesjoner enn Lutherdommen tillat, og vekkelsesbevegelsene ved blant annet Hans Nielsen Hauge møtte undertrykkelse fra kirken og staten gjennom konvikkelparagrafens forbud mot private kristne møter. Denne arven er fortsatt tilstede i norske kristendom, noe som gjør Knut Holters dominansemodell svært relevant . Kirken har alltid prøvd å dominere lekfolket, og de konservative og aktive fraksjonene av lekfolk prøver nå å dominere kirken. Det gjennomsnittlige medlemmet av Den Norske Kirke er mindre eksplisitt om sin tro og går i kirken sjeldnere. Dette fører til at mange kristne skammer seg over sin tro og har inntrykket av at de må tro sterkere eller bedre for å kalle seg selv kristne. Disse er de kirkelige ”avvikerne”, som konservative ofte fremstiller som de falne eller sekulariserte Andre.

Postkolonial kritikks mål om å avskaffe og omdefinere eventuelle grenser for hegemonisk kunnskap er derfor en viktig oppgave også i Den Norske Kirke. Kirken må slutte å bruke bibelen som verktøy for makt og kolonisering, og begynne å lytte til lesningene som kommer nedenfra.

Ut fra denne refleksjonen blir neste spørsmål:

Hva handler teksten om?

Mindre grupper
Som Stanley Fish og flere andre postmoderne filosofer har hevdet, etablerer hver gruppe mening om hvordan en gitt tekst bør leses . Å dele inn i mindre grupper gjør det mulig å få fram større variasjon i lesninger, som hver bringer inn nye perspektiver på teksten. Mindre gupper gjør det også mulig for alle å delta mer enn det ville være mulig i en stor gruppe.
I grupper er det alltid en fare at enkelte vil dominere. Valget av fasilitator i smågruppene artikulerer denne utfordringen for deltakerne. Når en person får mandatet og autoriteten til å lede gruppeprosessen, skaper det rom for sanksjoner overfor dominerende personer og gjør alle mer bevisste på utfordringen det innebærer å arbeide sammen i gruppe.
For å få gode notater til presentasjonen i plenum er det også viktig å velge en sekretær før gruppa begynner å arbeide. Alle refleksjoner, svar og sørsmål fra gruppa skal presenteres for de andre deltakerne. Den neste oppgaven er derfor:

Lag nå mindre grupper, velg en fasilitator og en sekretær, og besvar de følgende spørsmål. Skriv ned alles mening.

Hvorfor lytte til alle?
Utvikling og endring må komme nedenfra. En slik tankegang springer ut av postkolonial teori, som angriper den koloniserende aktiviteten det er å dominere andres liv og meninger. Å velge hva som er best for andre, ”snakke for” dem og dominere dem er alltid galt, uavhengig av god motiver og konsekvenser, fordi det tar fra den andre frihet. Dette kan vanskelig føre til ekte endring, fordi de koloniserte, som James Scott har bemerket i sin teori om ”hidden transcript” , vil utvikle forsvars- og motstandsmekanismer mot kolonistenes valg .

Å lytte til alle innebærer å akseptere folks erfaringer og la dette prege tolkningen av teksten. Som ledere av bibelstudier verken kan vi eller bør vi kontrollere resultatet av studien. Bibelstudieprosessen har et mål, og spørsmålene er ikke nøytrale, men deltakerne, som kjenner sitt fellesskap eller lokalsamunn, er de beste til å analysere situasjonen og skape endring.

Fokus på teksten
Vi begynner med å fokusere på teksten selv ved å bruke litterære verktøy for å analysere den. Utrenende lesere har en tendens til å tro at bibelen har bare én mening når de leser den. Ifølge 1900-tallets hermeneutikk, dominert av filosofer som Hans Georg Gadamer, Stanley Fish og Jaques Derrida, har imidleritd teksten ingen endelig mening . Å lese innebærer et samspill mellom tekst og leser, hvor ny mening blir skapt. Den nye meningen er bestemt ut fra leserens interesse og hvilke spørsmål som stilles til teksten. Dette innebærer at leseren får både frihet og ansvar, og det utfordrer definitivt forestillingen om at man kan lese det teksten ”egentlig” betyr.

Lesninger kan imidlertid være mer eller mindre lojale mot teksten, og som leder for en bibelstudie er en av de viktigste oppgavene å få deltakerne til å vende tilbake til teksten og lese den så nøye som mulig . En langsom og nøye lesning ut fra spesielle spørsmål gir rom for ny og bevisst meningsskapning. Dette skal vi nå gjøre ved å fokusere på deler av teksten og på karakterisering. Teksten gir oss begrenset informasjon om karakterene. Fpr å gi fortellingen liv og lettere se parallellene til oss selv og vårt samfunn, er det nyttig å gjøre karakterene mer levende. Dette gjør vi ved å psykologisere, fantasere og spekulere rundt karakterenes oppførsel og tanker .

Etter min mening er vi forpliktet til å lese teksten frigjørende for vår kontekst, eller fordømme teksten som undertrykkende. Gjennom de følgende spørsmålene prøver jeg å få deltakerne til å fokusere på aspekter ved teksten som kan ha et profetisk budskap inn i vårt samfunn.

På bakgrunn av denne refleksjonen blir sprøsmålene til teksten selv:

Hvem er karakterene i fortellingen?
Les versene 2-8 om igjen. Hvilke følelser har mannen når han møter Jesus, og hvorfor tror du han følte det slik?
Les versene 4-7 om igjen. Hva gjorde folk mot mannen?
Les versene 14-17 om igjen. Når blir folk redde, og hvorfor tror du de blir redde?
Hva er forholdet mellom karakterene i fortellingen?

Gruppene arbeider separat og presenterer så svarene til de andre gruppene.

Det koloniserte samfunnet
Vi beveger oss nå fra å fokusere på karakterene til å se på samfunnet i teksten. Teksten gir oss noen spor av et samfunn, noe vi kan oppdage ved å se på bruken av spesielle begreper og konsepter i teksten. Hvis vi vil ha informasjon om samfunnet bak teksten, må vi imidlertid sammenligne denne informasjonen med andre kilder. Og selv da kan et begrep som ”bak teksten” utfordres ut fra postmoderne historiefilosofi, som hevder at vi aldri kan få tilgang til hva som ”egentlig skjedde” . Når vi skriver historie skriver vi alltid vår fortelling om fortiden.

Fortsatt bør vi likevel bruke kulder fra Palestina i det første århundret spesielt og fra Romerriket generelt og sosiale analyser fra andre koloniserte samfunn for å se om de kan tilføre noe nyt til vår forståelse av teksten. Lederen av bibelstudien bær derfor, hvis det blir etterspurt, tilby historiske perspektiver på okupasjonen av Palestina og effekten en okupasjon normalt har på ”demoner i et samfunn .

Begrunnelsen for ikke å gi en liten forelesning om dette før spørsmålene er at jeg ønsker å understreke at valget av lesning ligger hos deltakerne. Lederen av bibelstudien påvirker og begrenser definitivt lesningen gjennom spørsmålene som stilles. Men å begynne å forelese uten et eksplisitt spørsmål fra en deltaker vil sette lederen i en dominerende rolle og troli gi deltakerne inntykk av at han/hun når alt kommer til alt har den ”rette” tolkningen av teksten. Det finnes ingen ”rett” tolkningen av teksten. Fo eksempel velger noen å lese ordet ”legion” som en referanse til mengden , mens andre leser det som en referanse til den romerske okupasjonen . Atter andre vil hevde at det refererer til faktiske demoner. Selv om det siste alternativet gir en individualistisk og mindre fruktbar lesning for vårt samfunn, tilhører valget mellom disse lesningene (og mange andre mulige lesninger!) deltakerne.

På bakgrunn av denne refleksjonen, blir spørsmålene som kan relateres til den romerske okupasjonen:

Hva sier mannen når han bruke ordet ”legion”?
Hva menes med ”området” i vers 10?
Når vi vet at romere tvang folkt il å holde griser for dem, hvordan kan vi forstå versene 11-14?
Hvorfor hadde mannen blitt ekskludert fra fellesskapet?

Gruppene arbeider separat og presenterer så sine svar for de andre gruppene.

Vårt samfunn
Nå flytter vi fokuset ”foran” teksten for å analysere vårt samfunn på samme måte som vi har forsøkt å analysere samfunnet i teksten. Det første tre spørsmålene peker alle mot det siste spørsmålet. Refleksjonen vi har hatt gir denne bibelstudien et potensiale for å endre vårt samfunn. Å avslutte bibelstudien uten konkrete planer ville derfor være å kaste bort en mulighet. Dette er i overenstemmelse med praksismodellen for kontekstuell teologi , og basert på målet om en nær sammenheng mellom refleksjon og handling .

På bakgrunn av denne refleksjonen, blir spørsmålene relatert til vårt samfunn:

Hvem tilsvarer mannen fra gravhulene i dag?
Hvordan behandler vi disse?
Hvem definerer hvem som er innenfor og utenfor i vårt samfunn?
Hvilken effekt kan denne bibelstudien få for vår samfunn?

Gruppene arbeider separat og presenterer så svarene for andre grupper.

Kreativ oppgave
For å tydeliggjøre resultatene av bibelstudiene og gjøre dem lettere å huske, kan det være en god idé med en kreativ oppgave på slutten. Dette kan for eksempel være et lite drama eller en tegning av Jesus, mannen og folket, eller en tegning av relasjoner mellom karakterene i teksten. For å gjøre tolkningen mer kontekstuell, er det mulig med en oppgave om hvordan Jesus ville møtt utstøtte i vårt samfunn. Alt dette avhenger av hva slags deltakere som er involvert i bibelstudien.

Litteratur
Bevans, Stephen B. (2002) Models of contextual theology, Orbis books

Hollenbach, Paul W. (1981) “Jesus, Demoniacs, and Public Authorities: A Socio-Historical Study” in Journal of the American Academy of Religion, Oxord University Press

Holter, Knut (2000) “Popular and Academic Contexts for Biblical Interpretation in Africa”

Kvanvig, Helge S. (1999) Historisk Bibel og bibelsk historie – Det gamle testaments teologi som historie og fortelling. Oslo: Hoyskoleforlaget

Maluleke, Tinyiko Sam (2000) “The Bible Among African Christians: A Missiological Perspective” in Okwe, Teresa (ed) To Cast Fire Upon the Earth: Bible and Mission Collaborating in Today’s Multicultural Global Context, Pietermaritzburg: Cluster Publications

McKenna, Andrew J. (1992) Violence and Difference. Girard, Derrida, and Deconstruction, Urbana and Chicago: University of Illinois Press

Moxnes, Halvor (2003) “Chapter 7: The Power of Place. The Exorcist and His Kingdom” in Putting Jesus in His Place: A Radical Vision of Household and Kingdom, Westminster: John Knox Press

Rowland, Christopher and Corner, Mark (1990) Liberating Exegesis: The challenge of liberation theology to biblical studies, London: SPCK

Sugirtharajah, R.S. (2001) The bible and the third world. Precolonial, Colonial and Postcolonial Encounters, Cambridge: University Press

Szasz, Thomas Stephen (1997) Insanity: The Idea and Its Consequences, Syracuse University Press

West, Gerald (2003) Academy of the poor, Pietermaritzburg: Cluster Publications

Internettsider
http://en.wikipedia.org/wiki/Jante_law, lastet ned 15. oktober 2006

http://en.wikipedia.org/wiki/Rene_Girard, lastet ned 23. oktober 2006

http://en.wikipedia.org/wiki/Stanley_Fish#Interpretive_communities, lastet ned 23. oktober 2006

http://www.bibelen.no, lastet ned 14. Oktober 2006

Jan Christian Nielsen, høsten 2006