Kontekstuelle bibelstudier

Tradisjonelt har religiøse ledere dominert bibeltolkningen i Norge, og slik er det fortsatt i stor grad. Kontekstuelle Bibelstudier representerer et annerledes innsteg til bibeltolkningen, ved at bibellesningen skjer i fellesskap med vanlige mennesker.

Gjennom de siste 1000 år med kristendom i Norge har kirken i stor grad kontrollert kristendommen og folkets bibellesning. Først på 1800-tallet ble andre konfesjoner enn Lutherdommen tillat, og vekkelsesbevegelsene ved blant annet Hans Nielsen Hauge møtte undertrykkelse fra kirken og staten gjennom konvikkel-plakatens forbud mot private kristne møter. Denne arven er fortsatt tilstede i norsk kristendom. Fortsatt har presten i varierende grad rundt om i Norge stor innflytelse over hvordan folk opplever det legitimt å tolke bibelen.

Ujamaa-senteret under School of theology i Pietermaritzburg, Sør-Afrika, er et av mange steder i Sør hvor det arbeides med en metode som også kan være fruktbar i Norge, nemlig Kontekstuelle Bibelstudier. Rent konkret arrangeres bibelstudier fra Ujamaa ved at et lokalsamfunn eller et fellesskap inviterer en teolog for å holde en bibelstudie over et gitt tema, for eksempel AIDS, kvinner eller fattigdom. På en samling over én eller flere dager setter gruppen seg grundig inn i en bibeltekst og dens budskap, ved bruk av dialog og diskusjon og veksling mellom smågruppe og plenumssamlinger. Dette gjøres gjennom spørsmål som teologen på forhånd har utarbeidet for å legge til rette for en grundig og nær lesning av teksten. Slik møtes to ressurser: Teologens faglige kompetanse og vanlige leseres erfaringer som kan kaste nytt lys over teksten. Dette kan bli et svært fruktbart møte. Det skjer nemlig noe med deltakerne når de opplever at deres perspektiv på teksten blir anerkjent og skrevet opp på en tavle i plenum. Nye lesninger kommer fram, lesninger som sjelden eller aldri har blitt satt ord på ved lokalsamfunnets eller menighetens offisielle samlinger. Og ikke minst skjer det noe med teologen, som sjelden går ut av et slikt møte uten å ha sett nye sider ved teksten.

Professor i teologi Gerald West, som har vært ledende i utviklingen av Kontekstuelle Bibelstudier i Sør-Afrika, presenterer fire kjennetegn ved disse i sin bok ”Academy of the poor”: For det første innebærer metoden en forpliktelse til å lese ut fra erfaringen til fattige og margialiserte. Vi kan ikke overse at Jesus i flertallet av evangelietekstene snakker direkte inn i de fattiges livssituasjon. Saligprisningene, ”daglig brød”, deleunderet der 5000 mettes og enkens gave til et undertrykkende tempelsystem er noen av de mange tekstene som bærer i seg en betydning som fattige i langt større grad enn rike ser omfanget av. Og ikke minst har mange tekster et sosialt budskap som fordrer at vi som rike lytter til de fattige.

Videre innebærer Kontekstuelle Bibelstudier en forpliktelse til sosial forandring. Studie av bibelen blir tannløst hvis vi ikke lar oss utfordre av bibelen til å forandre samfunnet vårt og de fellesskap vi er en del av. I Norge har vi lang tradisjon for å bruke bibelen til å utfordre oss selv som enkeltmennesker. Men bibelen har også klare budskap til de større fellesskapene vi er en del av, både lokalt, nasjonalt og globalt.

For det tredje er vi i arbeidet med Kontekstuelle Bibelstudier forpliktet til å lese bibelen kritisk. Kritiske spørsmål til teksten er ikke farlige; de kan åpne for en tolkning som vi tidligere ikke så. Slik vår lesning preges av vår bakgrunn, er også bibelske tekster preget av sin samtid. I møte med tekster for eksempel kvinner, fattige eller andre etnisiteter neglisjeres eller åpent undertrykkes, må vi våge å ta avstand fra både tekstens teologi og den teologien teksten har blitt brukt til å underbygge.

Det mest konkrete kjennetegnet ved Kontekstuelle Bibelstudier, er imidlertid at vi leser bibelen sammen. Mens de tre første punktene kan brukes av den enkelte i lesningen av bibelen, innebærer det siste punktet at bibelstudier er noe vi ikke kan gjøre alene. Utgangspunktet for lesningen er at alle står likt i møte med en mangetydig tekst, og at derfor alles innspill og tolkninger er verdifulle. Hver enkelt leser har unike erfaringer og perspektiv som kan kaste nytt lys over teksten.

Et hvert forsøke på å dominere andres bibellesning neglisjerer det faktum at bibelen ikke har én åpenbar og rett tolkning. 1900-tallets hermeneutiske teori, representert ved filosofer som Hans Georg Gadamer, Stanly Fish og Jaques Derrida, har synliggjort at enhver tekst kan tolkes på utallige måter. Alle tekster har ”huller”, gap mellom setninger og episoder som leseren fyller i lesningen av teksten. Når vi leser forutsetter vi at teksten faktisk henger sammen, og som lesere skaper vi denne sammenhengen ut fra vår kunnskap og erfaring. Vår lesning vil derfor alltid være preget av hvem vi er. Kjønn, klasse, alder, nasjonalitet, utdanning, hvilke interesser vi har, hvor vi befinner oss og hvilke erfaringer vi har påvirker hvilke spørsmål vi stiller til teksten og hvilke svar vi lar den gi oss. Og vi velger bevisst eller ubevisst å fremheve eller ignorere mening ved teksten som vi liker eller misliker.

Ulike litterære sjangere er i forskjellig grad åpne. Poesi er ofte svært åpen, tekstens mening overlates her i stor grad til leserens fantasi og refleksjon. Derimot vil en forfatter av sakprosa bestrebe seg på at teksten skal være minst mulig åpen. Målet er nemlig at leseren skal tilegne seg den samme forståelsen som forfatteren har. Hullene i teksten blir her forsøkt unngått ved at begreper defineres og teksten får en logisk oppbygning. Slik er det imidlertid ikke med de bibelske tekstene. Professor i Det Nye Testamente Bruce Malina er blant dem som har pekt på at disse er skrevet i et såkallt ”høykontekstsamfunn”. Dette er et samfunn hvor mye kulturell kunnskap forutsettes og dermed forblir uuttalt. Når vi leser ut fra vårt moderne ”lavkontekstssamfunn”, hvor det meste skal uttales og defineres, har vi derfor en tendens til å fylle igjen de mange hullene i teksten med bevisste eller ubevisste forutsetninger fra vår egen kultur. Dette gjelder for eksempel synet på tid, verden, forholdet mellom individ og kolektiv, helse, politikk, forholdet mellom årsak og konsekvens osv.

Bibelens tekster er gjennom sin mangetydighet bærere av et reservoar av mening som stadig kan utnyttes og aldri blir uttømt. Først når teksten leses ”lukkes” den til å få en bestemt betydning. Teksten betyr ulike ting ut fra hva slags erfaring og kunnskap leseren har, konteksten leseren står i, leserens språkforståelse og forventninger til teksten. Den må dermed leses om og om igjen i nye kontekster og ut fra ny erfaring, og ny potensiell mening vil bli synlig.

Med bakgrunn i både tenking rundt Kontekstuelle Bibelstudier og nyere tolkningsteori har Den Norske Kirke et enormt skattkammer å øse av! Vi har også en plikt til å lese tekster sammen med andre, særlig med fattige og marginaliserte. Bare slik kan vi få et glimt av de potensielle betydningene som vi i vår lesning har oversett. Fire millioner medlemmer med unike perspektiver kan åpne tekstene i bibelen, gi dem et aktuelt budskap inn i vår tid og ikke minst sette dem på dagsordnen i Norge på en ny måte. Ikke minst gir metoden åpning for å arbeide med et langt bredere spekter av tekster enn de som kan komme med i gudstjenestenes tekstrekker. Tekster som Jobs klage i Job 3 og Amnons voldtekt av Tamar i 2. Samuel 13 kan åpne for viktige samtaler rundt både eksistensielle spørsmål og sosiale problemer. Kontekstuelle Bibelstudier kan slik bli et viktig verktøy for Den Norske Kirke, i møte med blant annet konfirmanter, dåpsfolk og folk som sjelden besøker gudstjenestene.

Jan Christian Nielsen, februar 2007